tirsdag 27. februar 2018

Ingebjørg Berg Holm: Barføtt over isen (krim)



Dette er oppfølgeren av "Stjerner over, mørke under", som kom ut for et par år sden. En annerledes og svært god krim. Jeg var derfor svært nysgjerrig på hvordan denne var. Vi møter igjen lensmann Thomas Tinnvik , som har slått seg ned i Holmsbu der han har stengt seg ute fra sosial omgang og lever i ensomhet. Det er vinter, fjorden fryser til og taka ligger tett. Flere kattelik blir funnet i vannkanten, brutalt drept med kniv. Tinnvik skriver dagbok, da han har gitt opp å få svar på brevene fra broren som dro til Amerika.

Hans eneste venn er den gamle jomfru Parelius, som bor i et kråkeslott, kalt Palasset. Sykdom og svekkelse har gjort henne til en sta og egenrådig dame. Hun er svært interessert i litteratur, og har en stor samling bøker. Tinnvik leser for henne, på latin, og de diskuterer metafysiske fenomener. Særlig er boka Taciti Opera viktig for henne. Nyttårsaften er det fest på Palasset, og Shuberts Lirekassemannen blir sunget.
"Barføtt over isen stamper han sin takt
I hans tiggerskål blir ingen mynter lagt...."

Det viser seg at jomfru Parelius døde på det tidspunktet sangen ble framført. De fleste rundt henne føler dødsfallet som en lettelse. Men omstendighetene rundt dødsfallet er noe merkelige, og Tinnvik, som lensmann, bør trå til. Men han er svært forstyrret av møtet med en mann som knytter han til fortida i Kristiania, og alle hans tanker og følelser blir rette mot egne aktiviteter. Han må planlegge en forbrytelse, noe som tar all hans konsentrasjon. Her stopper jeg, for å ikke gi for mange ledetråder.

Romanen blir svært spesiell, da Tinnviks dagboknotater gir oss framdrifta i forhold til jomfru Parelius` død, og hans egne tanker og følelser om egne planer. Miljøet av romanen er lagt til slutten av 1800-tallet, og språket i dagboka blir også "foreldet". Og miljøet er preget av datidens syn på kvinner og menn og samfunnet forøvrig. Jomfru Parelius mener at hun er delaktig i nedbrytingen av egen kropp:

"I mine nye legevitenskapelige bøker har jeg ironisk lest om hvor skadelig det er for kvinner å lese for meget. Det kvinnelige systemet krever så store mengder blod at kroppen ikke kan fø både det og et aktivt intellekt. Derfor er kvinner i alminnelighet dømt til simplere tanker enn menn. Overanstrenges kvinnehjernen, vil det gå utover hennes livmor, og hennes kvinnekropp vil visne."

En godt konstruert roman, med et krimplott som ligger under og lurer gjennom hele boka. En dramatisk historie om en ensom mann som må finne utveier for egen framtid. Jeg likte det jeg las, og må innrømme at jeg brukte noen timer ute i sola på terrassen i dag., for jeg måtte se hvordan dette endte!

Vigmostad Bjørke
2018
250 sider
Bokmål
Leseksemplar

6 kommentarer:

  1. Denne boka trur eg at eg har lyst å lese 😊 takk for tips. Klem frå E-A

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må du, Evy-Ann! Artig at du kommenterte på innlegget!

      Slett
  2. Denne gleder jeg meg til å lese.:)

    (kan du sitte på verandaen nå? Her er det kjempekaldt)

    SvarSlett
    Svar
    1. Iskaldt her også, men jeg har en liten krok der vinden ikke tar. Men i dag våger jeg meg ikke ut!

      Slett
  3. Fin omtale av en fin bok, Åslaug! Men må ha vært kaldt å sitte ute og lese?

    SvarSlett
  4. Gøy å lese omtalen din, jeg har akkurat lest og blogget om den, likte boken godt jeg også :)

    SvarSlett