tirsdag 12. desember 2017

Kristin Brandtsegg Johansen: Jeg har levd i dette landet i tusen år ...(Litteraturhistorie, sakprosa)


Forlaget sier: "Hva er det med "Kristin Lavransdatter" som aldri slipper taket i oss? Og hva er det som gjør at en amerikansk kulturjournalist utroper Sigrid Undset til den nye Elena Ferrante? Med denne boka introduserer Kristin B. Johansen oss til Undsets liv og forfatterskap med en egen lekenhet og letthet som vil åpne forfatterskapet for et bredt publikum. Med utgangspunkt i den unge Undsets søken etter den store kjærligheten tar boka oss inn i Undsets vidunderlige og kraftfulle verden, og leder leseren gjennom romaner og romanser, besettelser, seirer, kamper og tap. "Jeg har levd i dette landet i tusen år" er både en introduksjon, en veiviser og en kjærlighetserklæring til en forfatter og et forfatterskap."

Denne boka ønsker å vekke ny interesse for vår fantastiske nobelprisvinnende forfatter Sigrid Undset. Det er skrevet flere bøker om Sigrid Undset, men denne er kanskje den som viser mer av personen Undset, da i tillegg til å gi oss et svært godt innblikk i det hun har skrevet, også viser henne som mor og ektefelle, hennes tanker om livet, i middelalderen og i dag, og ikke minst hennes tanker om religion og tro.
Sigrid Undset var gift med kunsmaler Anders C.Svarstad, som Sigrun Slapgard skrev bok om for et par års siden, "Maleren". Jeg vil anbefale å lese denne også, da den gir et godt supplement til hvem Sigrid Undset var. En sterk kvinne, engasjert og med klare mål og meninger. Hun sto fram med meninger som ofte ikke var tidsmessige, og vanskelig å godta. Kvinners seksualitet som en dominerende kraft er et eskempel. Hun agiterte for katolisismen, og konverterte senere. Hun sto opp for det hun trodde på, og kom ofte i åpen konflikt med andre forfattere, som f.eks.Hamsun. Hun oppholdt seg i lengre perioder i utlandet, særlig Roma, og var svært språkmektig.

Under 2. verdenskrig bodde hun i Brooklyn, hvor hun ga ut noen memoarer og barnebøker, men etter dette ga hun ikke ut noe mer. Hun kom tilbake til Norge i 1945 og døde fire år etter, 67 år gammel. Hun ligger begravet på Mesnali sammen med sin eneste datter og sin eldste sønn.

Dette er sakprosa skrevet slik at alle vil finne det interessant. Forfatteren har sittet på vakre Bjerkebæk på Lillehammer og skrevet, og miljøet i stuene der har nok vært svært inspirerende. En lettlest liten bok om et stort menneske og en stor forfatter.

Bakerst i boka finnes en kronologisk oversikt over Sigrid Undset's bøker, liste over annen anvendt litteratur samt Noter, pekere til essays, intervjuer og brev - en fantastisk flott oppsummering av det hun har prestert. Det er bare å håpe at flere får øynene opp for hvor stor Undset er, for her er det mye å ta av.

Andre som har lest og blogget om boka er: leseogreiselystebokhyllamibeathesbokhjertetonesbokmerketine, kleppanrova og kanskje flere.

Kagge forlag 
2017
192 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

mandag 4. desember 2017

Knut Dørum og Eirin Holberg: Frå høvdingedøme til statsmakt i Noreg(Historiebok)




Frå forlaget:
"Frå høvdingdøme til statsmakt i Noreg ca. 200–1350 presenterer den nye forskinga som har kome om framveksten av høvding- og kongemakt i jernalderen, og om statsutviklinga frå slutten av vikingtida og fram til ca. 1350. Eit sentralt spørsmål er når Noreg vart ein stat, og om vi i det heile teke kan snakke om stat før 1350. Perspektivet er heile tida Noreg sett i lys av ei europeisk utvikling, samstundes som det særnorske får rikeleg plass.
Boka søkjer langt meir enn tidlegare framstillingar å foreine ulike fagtradisjonar, som arkeologi, stadnamnforsking, numismatikk, tradisjonell institusjonshistorie og historisk rettsantropologi. Målet er å gi fleire og ulike svar på kva som skapte politisk makt i romartida, folkevandringstida, vikingtida og mellomalderen. Kvifor har nokre meint at jernalderen og mellomalderen førte med seg sterk politisk maktoppbygging rundt konge og aristokrati, og etter kvart kyrkja, med sterke tendensar til stat? Kvifor har andre i staden skildra kongar på 1200-talet som ikkje mykje mektigare enn andre menn av aristokratiet, i eit samfunn der feidar var spelereglane i politikken?
Boka er tverrfagleg og er skrive av ein arkeolog og ein historikar i lag, og gir per i dag den mest omfattande oppdateringa av forskinga innanfor eit sentralt tema i norsk historie."

Denne boka er skrevet av min datter Eirin og historikeren Knut Dørum. Eirin er arkeolog, og har skrevet flere bøker, i samarbeid med andre og alene. Jeg har lest boka som et oppslagverk i den historiske perioden fra 200 til 1350, ikke lest side for side. Boka er først og fremst retta mot de som studerer historie og tilsvarende fag, men er interessant for alle som liker å lese historie. I denne boka kommer det fram nye tanker om sammenhengene i det som har skjedd, ikke minst sett ut fra et "tverrfaglig" synspunkt.

Jeg er veldig stolt over det hun gjør, og ikke minst at hun klarer å gjennomføre slike store prosjekt i en ellers strabasiøs hverdag. Nå har hun akkurat levert manus til en bok om Arendal, også skrevet sammen med Knut Dørum. I tillegg skriver hun personlig stoff, som blant anna dikt, som kanskje kommer på trykk en dag?


Cappelen Damm
2017
356 sider
Nynorsk
Gave fra forfatterne

søndag 3. desember 2017

Roy Jacobsen: Rigels øyne (Roman)



"Sommeren 1946 lover godt på Helgelandskysten – også ute i havet, på Barrøy, der «duna er i hus og eggene i tønner, fisken er plukket av hjellen og veid og bundet, lammene spreller i hagene og kalvene er skilt fra mødrene». Det skal skjæres torv, det gamle huset skal males, men vår heltinne, Ingrid Marie Barrøy, har ikke ro lenger. Hun pakker den gamle kofferten, den i lær med messingbeslag, legger den snart ett år gamle Kaja på saueskinn i bunnen av færingen og ror til fastlandet."

Dette er starten på den tredje boka om Ingrid Marie Barrøy. Ingrid reddet livet til den russiske soldaten Alexander, som var en av to og et halvt tusen russere som var ombord i det tyske fangeskipert Rigel, som gikk ned på Helgelandskysten, utenfor den fiktive øya Barrøy. De innleder et forhold, og da han måtte flykte videre, sitter Ingrid igjen, gravid med lille Kaja. Nå er krigen over, og hun har bestemt seg for å lete etter Alexander, en lang og strabasiøs reise fra sted til sted, fra nord i landset til bygder på Østlandet. Hun møter ulike folk, hjelpsomme og skeptiske. Mennesker som har sviktet og de som besto. Hun observerer dem med skarpt blikk i den ensomme vandringa med den lille ettåringen på ryggen. Krigen har satt spor på mange vis, og menneskene er preget av det.

Jeg har sett at boka har fått ulik kritikk, men jeg kan bare si at etter min mening har Jacobsen lyktes med denne også, som vanlig. Her er sterke skildringer av mennesker og natur. Ingrids pågangsmot og sterke vilje skinner i gjennom hele veien. Hun går, reiser med båt, buss og tog. Hun vasker bleiene til Kaja i bekk og elv, hun trosser vær og vind. Hun er en stille person som ikke viser så mange følelser, men vi klarer likevel å se Ingrid bak det rolige ytre. Hennes sterke tro på at hun en dag finner Alexander, i live. En skildring av en helstøpt person.


Jeg anbefaler varmt den siste boka i trilogien, og hele trilogien!

tine og rosemarie og sikkert mange andre har lest og blogget om boka.

Cappelen Damm

2017

231 sider

Bokmål

Lånt på biblioteket

lørdag 2. desember 2017

Julehelg - juleglede - juleroser - vakre julehefter



Jeg ble så glad da jeg fikk Juleroser fra Samlaget. Dette er et vakkert hefte redigert av Herborg Kråkevik. Det er et litterært julehefte med bidrag fra mange forfattere og andre kunstnere fra vår tid. Jeg skal spare det noen dager inn i adventstida før jeg koser meg med det.

Det fine med at dette vakre juleheftet er kommet, er at det vekker minner fra barndommen, der lignende julehefter alltid lå på bordet i jula. Jeg har dessverre ikke "arvet" så mange, men har et par liggende. De var bygd opp på samme måte, med fortellinger og vakre kunsttrykk og illustrasjoner. Dette var noen av mine første møter med noen av våre store kunstnere. Det ble utgitt to lignende hefter, Juleglede og Julehelg i mange år, men i 1959 gikk to forlag sammen, og det ble utgitt et hefte med begge titlene. Dette heftet har jeg her, det kostet kr. 9,50, ser jeg.


Det andre heftet jeg har, står det ikke årstall på, men syvogtredvede årgang. Det er prydet med Henrik Sørensens maleri av Tone Veli. Lurer på når det kom ut?

Flott tiltak av de som står bak Juleroser, et nydelige hefte! Og takk til Samlaget for julegaven!


Omtale Juleroser 2017

fredag 1. desember 2017

Toril Brekke: Alle elsket moren din (Roman)


Dette er en familiehistorie fortalt av Agathe, fem år i begynnelsen av boka, i 1949. Hun bor sammen med moren, mormor, morfar og onkel Jannik på Bekkelaget. Mormor er klippen i familien,  og moren er musikken. Hun spiller piano. Så kommer pianostemmeren Isak inn i bildet, og senere flytter Agathe og moren sammen med han, i leilighet på Valle Hovin.  Moren får en liten baby, Morten, som storesøster får mye ansvar for.  Hun skjønner at moren trenger "luft", hun knuges av barna og de huslige pliktene. Hun må spille. Karriereplanene er borte, hun gir spilletimer hjemme.  Moren drømmer seg bort til konsertscener rundt om i verden, der alle elsket henne. Det var her hun var før Agathe ble født, og Agathes ankomst var årsaken til at hun måtte slutte. Agathe vet ikke hvem som er faren hennes, hun får aldri svar fra mor når hun spør. Dette blir en traume for den lille jenta. 

Vi opplever Agathes liv utenfor hjemmet, sammen med venner fra skolen og i gata der hun bor. Barndom og pubertet. Opplevelser som er gode, men også negative.  Utprøving av hvordan de skal holde sigaretten, den første sminken, møter med gutter på løkka, ekle møter blottere på gata. 
"Og jeg føler at vi forandrer oss, akkurat nå, at vi driver og blir noen andre, akkurat her i det grågrønne bladverket, at vi kommer til å være noen nye når vi snart skal reise oss for å gå. Og jeg gisper, for jeg vil ikke, eller vil jeg?"
Det handler om vanskelige familiekonstallasjoner, om vennskap og lojalitet mellom barna  i gata. En oppvekstroman som er både rørende og gripende.
En roman fylt av musikk, både vakker og trist. Toril Brekke skriver som vanlig fengslende og godt. Denne romanen er lagt tett opp til hennes egen oppvekst, og Agathe har nok mange trekk fra forfatteren. En tidsbeskrivelse fra 50-60-tallet i Oslo. Den tida ungene måtte finne ut av det meste på egen hånd. Noe som regel gikk bra, men også førte til frustrasjoner og usikkerhet. 

Anbefaler boka.

Ashehoug
2017
334 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket  

torsdag 30. november 2017

Oppsummering november 2017



Norske bøker:
Trude Teige: Pasienten 2017 (Krim)
Mari Tveita Stagrim: Det jeg leter etter finne sikke her 2017(Roman)
Marit Tusvik: I hans armar  2017(Roman)
Helga Flatland: En moderne familie 2017(Roman)
Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei  2017(Roman)
Cecilie Enger: Pust for meg 2017 (Roman)
Taran Lysne Bjørnstad: Sommer i Norge 2017 (Roman - ungdom)
Bror Hagemann: Leo 2017 (Roman)
Ottar Kaldhol: Flest kvardagar 2016 (Forteljingar)
Maria Parr: Keeperen og havet 2017 ( Roman - barn)

Her var det mange gode bøker. Håper mange leser Ulrikkes vei, som jeg absolutt framhever som Bokbloggerkandidat.


Utenlandske bøker:
Kazuo Ishiguro: Gå aldri fra meg (Britisk roman)
Tatiana de Rosney: Naboen (Fransk psykologisk drama)
Tommi Kinnunen: Lyset bak øynene (Finsk roman) Ikke blogget om den enda.

Kulturelle aktiviteter
1. Tredagers malekurs i Molde, med maleren Peter Esdaile som kursleder. Jeg har vært på kurs med han et par ganger før, og han har vært en av de som har gitt meg mest innenfor ulike maleteknikker. Kanskje fordi hans metoder ligger nærmest opp til slik jeg liker å male.

2. To dagers akvarellkurs i Stockholm, med Helena Trovaj som kursleder. Hun er også en av de jeg har likt lenge, og var glad for å få anledningen til å delta på dette kurset. Dessuten var det herlig å få en helg i Stockholm, da jeg ikke har vært der før.  Bodde i Gamla Stan, sentralt til mye av byens severdigheter. 

3. Litterært møte med tre store forfattare.
Arrangert på hovedbiblioteket i Trondheim. Mona B Riise intrevjuet Cecilie Enger, Herbjørg Wassmo og Heidi Linge. Min datter som bor i byen var med, og det var en fin opplevelse og høre disse damene, som jeg har stor sans for. Har lest årets bøker til Wassmo og Enger, så nå må jeg få med meg Linge også før jul.

tirsdag 28. november 2017

Flott litteraturkveld i Trondheim



De tre store, Herbjørg Wassmo, Heidi Lunde og Cecilie Enger, hadde i kveld en trivelig og svært givende "samtale" om egen litterstur, godt ledet av Mona B. Riise, kanskje best kjent som dommer i TV- programmet Stjernekamp. Det hele skjedde på hovedbiblioteket i Trondheim.
Kort sagt: Det handlet om familie, om å høre til, og om å miste kontrollen over sitt eget liv. Om skyld, soning og tilgivelse. Om lengsel, galskap og sjalusi.

Sammen med min skrivende datter Eirin, fikk vi et innblikk i bøkene som disse tre flotte damene gir ut dette året. Fint sammensatt, og godt redigert. Og de tre klarte å skaffe rørende øyeblikk fra da de startet å skrive, noe som fikk fram gamle minner om da jeg sjøl skrev min eneste bok, kriminal, utgitt på eget forlag i en kladdebok, i 10 - 12 årsalderen.

Slike kvelder er godt å få med seg. Og i morgen setter jeg meg på Kystekspressen på vei tilbake til øya i havgapet,

mandag 27. november 2017

Maria Parr: Keeperen og havet (Roman, barn)




Maria Parr fra Sunnmøre fikk Brageprisen for denne boka sist uke, og da måtte jeg selvfølgekig gjøre meg kjent med den. Fant den på eBokBib før alle eksemplarene var borte, ett eksemplar var ledig. Jeg har ikke lest noe av forfatteren tidligere. I dag ble denne boka lesestoffet på vei til Trondheim med Kystekspressen, i nydelig vakkert vintervær.

Handlingen er lagt til ei lita bygd, Knert-Mathilde, der det ikke skjer så mye. Men for barna som bor der, er det alltids noe å finne på. Trille, som er bokas hovedperson, og nabojenta Lena, bygger flåte, går julebukk i orkanbyger og er med bestefar i naustet og i båten på fisketurer. De er i tolvårsalderen, går på ungdomsskolen sammen, og er bestevenner. Trille har flere søsken, Lena er enebarn. Det lille samfunnet gir dem et trygt miljø, men som over alt er det også motsetninger mellom de som bor det.

Lena er en god keeper på ungenes fotballag, og er en tøff og fryktesløs jente. Men også en sårbar jente. Da det kommer en ny jente, Birgitte, flyttende til bygda, blir relasjonene mellom barna i bygda forstyrret. Birgitte er fra Nederland, har annerledes interesser og er svært søt. Det syns Trille også.

Vi følger barna gjennom et helt skoleår, og får med oss hendelser fra fritid og skole. Dette er en barnebok som tar ungenes følelser seriøst. Småforelskelser, sjalusi, bekymringer i forbindelse med fritidssysler og hobbyer, behov for å bli sett, behov for ømhet og omsorg. De voksne må ta alt dette på alvor. Romanen er full av humor, kvikke replikker og gode miljøskildringer. Den er lettlest, som en barnebok skal være, med et fargerikt språk, så dette en koselig bok å lese. Barn som finner på mye rart er det barna vil lese om. Jeg syns forfatteren virkelig har fanget denne aldersgruppen godt, så boka er gjenkjennelig, solid og ekte. (Glemte helt å skrive omtalen på nynorsk, beklager).

Samlaget

2017
234 sider
Nynorsk
Lese på eBokBib

Bror Hagemann: Leo (Roman)



Las forrige bok av Bror Hagemann, Syng meg vekk, og likte den godt, så jeg måtte lese denne også.

Men au da! Enda en sterk, gripende og så inderlig trist historie å lese. Det handler om den sytten år gamle  Leo, en annerledes gutt som bor alene i en leilighet som dirigenten i kirkekoret har skaffet ham. Leo er en liten fuglegutt, en forvirret og ensom gutt som løper rundt i gatene. Han er mye innom Yvonne, en enslig mor med datteren Janis. Leo passer den lille jenta for Yvonne, når hun er indisponert av ulike grunner. For Yvonne klarer heller ikke helt å ta vare på seg sjøl. Leo ser Yvonne, en vakker og frodig kvinne, han kjenner med hele kroppen at hun er spesiell De seksuelle følelsene han har for henne skjuler han, for hun er den eneste vennen han har. 

Leo jobber som altmuligmann for dirigenten i guttekoret. De øver i kirken. Men noe foregår bak lukkede dører, noe som er vondt og stygt. Noe Leo kjenner godt til, og vet at andre også opplever. Men Leo kan ikke fortelle hva han vet, ingen vil tro på det han forteller. Og Leo er lett å legge skylden for både det ene og det andre på. Ingen forsvarer Leo. Hvordan kan en slik gutt klare seg? Gjør han det?

Det er rett og slett nitrist! En liten, lettlest roman, som har mye å fortelle på få sider. Med et  språk som er lagt i munnen til Leo, som forteller sin historie. Enkelt, direkte, ekte.

beathe og .pervoluto og Anita også lest og skrevet om boka

Tiden forlag
2017
139 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

søndag 26. november 2017

En smakebit på søndag. Loving Vincent - En spesiell og fantastisk laget film!





Sist week-end var jeg i Stockholm, og da hele helga var viet malekunst, gikk jeg på kino og så denne flotte filmen om Vincent van Gogh. Derfor legger jeg inn en trailer fra en svært spesiell film jeg gjerne deler med andre. 
"Loving Vincent" handler om malerens siste dager og død. Her får vi med mye om mannen, myten og tiden, satt sammen av mer enn 66 000 oljemalinger laget av flere hundre kunstnere over en ti-årsperiode. De flste av dem i Vincent van Goghs egne motiver. Fantastisk bra!
De som står bak filmen er Dorota Kobiela og Hugh Welcman, og filmen er laget i Wrochlav i Polen. En opplevelse som jeg ikke glemmer så lett.